Ukens ord

Ørkenen blir nevnt noen ganger i Bibelen. Moses var der i mange år av sitt liv. Jesus selv var der i 40 dager.

En ørken kan sikkert være spennende om du vet du bare er en kort tur innom. Men dersom du ikke kommer ut av den, må den være skremmende! Vi ser hvor avhengige vi er av hjelp utenfra. Vi trenger noen som kan vise oss en vei ut derfra. Noen som kan bringe litt håp inn i det som virker håpløst.

 

En historie er blitt meg fortalt, om ett gammelt slott som ligger litt utenfor London.

Det handler ikke om en ørken, men det handler om å finne ett håp, der håpet kan virke uendelig langt borte.

En mann dro dit, og fikk se den vidunderligste park som omgav slottet. Og midt i denne parken, var der ett større drivhus.

 

Drivhuset inneholdt ikke vakre blomster eller gode grønnsaker. I stedet var gulvet belagt med hard sement, og en skulle tro at det var umulig å få noe til å gro der inne!

Men det underlige var, at midt inne i dette drivhuset som kun var omgitt av glass, og belagt med hard stein – der vokste det mektigste og flotteste vintre. Det var gammelt, med diger stamme og tykke grener som slynget seg langs både vegger og tak. Og det var mengder med de herligste drueklaser som hang fra grenene!

 

Det gikk en gartner rundt der inne i drivhuset, og han ble spurt om hvordan det var mulig – at ett tre som var plantet midt i den hardeste sement, hvordan kunne treet være så vakkert og bære disse nydelige fruktene?

Gartneren smiler litt, og pekte ut glassveggen:

– Ser dere den lille elven som flyter der nede – tvers gjennom parken? Vintreet har røttene sine helt der nede…

 

Omgivelsene synes ikke å være ideelle – treet var plantet rett i hard sement. Men under sementen hadde røttene famlet seg vei dit hvor det var vann. Og gjennom tørke og storm, gjennom vinter som sommer hadde treet sine røtter der. Derfor sviktet treet aldri, men gav alltid frukt i rett tid.

 

Vi har alle tilgang, i ulik mengde, på små vannpytter som kan gi oss litt oppfriskning, litt glede, i hverdagen. Venner og nær familie som oppmuntrer når det går litt trått, opplevelser underveis i livet, som gir oss ekstra påfyll til å gå noen ekstra mil.
Noen har mange slike vanndammer, andre har bare noen få.

Disse vanningspostene er viktige for oss. Men det viktigste vil ikke være små vann som etter hvert forsvinner. Det vi trenger, er tilgang på noe som alltid vil være der. Uansett hvordan du har det. Uansett hva du måtte ha gjort.

 

Jesus er den beste vannplassen du kan finne styrke hos. Han vil være en vannkilde som aldri tørker ut. Han vil sørge for at du alltid kan sette deg ned og finne ny kraft og hvile. Han gir deg ikke nødvendigvis alt du ønsker deg, men Han gir deg det du trenger. Når du trenger det. Og Han vil sørge for at det blir frukt på treet ditt, til rett tid.

Kanskje vil det fortsatt bli en lang ørken å vandre. Kanskje vil du ha lyst å gi opp både titt og ofte. Kanskje må du foreta valg som du føler er både vanskelige og kan virke umulige. Men Jesus har lovet å aldri forlate deg. Han vil sørge for deg. Du vil alltid være god nok for Ham, fordi Han elsker deg uendelig. Akkurat slik du er.

 

Jesus, den evige vannkilden, er bare en bønn unna. Og kraften og fruktene du får, får du fordi du har plantet røttene dine hos Ham.

Jesus vil la det spire nye og vakre ting hos deg når du vandrer sammen med Ham. Også når du befinner deg midt i en skremmende ørken…